Jeg har alltid vært interessert i historien rundt 2.verdenskrig og både jødenes og tyskernes skjebne i den sammenheng. Mange har en veldig svart/hvit tilnærming til temaet. Dette passer ikke meg – her finnes mange nyanser i ”grått”. Poenget må være å forstå, for å unngå lignende i fremtiden. I dagens verden ser jeg en tendens til at de ”gamle synder” risikerer å få sin gjentagelse – men denne gang kanskje mer i forhold til muslimer. Men det er ikke temaet for denne post.
Både før og i løpet av 2. verdenskrig ble det opprettet et stort antall konsentrasjonsleire. De startet oftest som interneringsleiere for politiske motstandere. Det gikk imidlertid kort tid før ”man” så det store potensialet i gratis arbeidskraft til de mange formål. (Av det store antall leire var det ”bare” 8 som hadde rene utryddelsesformål.)
Alle har hørt om Auschwitz, men i sammenhengen syns jeg leirene Mauthausen og Gusen er minst like ”interessante”.
Leirene ble påbegynt allerede 14 dager etter ”Anschluss” (mars 1938) i landsbyen Sankt Georgen, noen få kilometer fra byen Linz. De ble opprettet der som en spesiell ”utmerkelse” til området. Det spesielle med Gusen er at den befant seg midt i landsbyen og at denne og leiren nærmest var ett.
”Fangebrakkene, SS-brakkene, krematoriet, fangemarsjene, skrikene fra de torturerte, borttransporteringen av de døde: alt skjedde rett foran øynene til lokalbefolkningen.”
Valget av Mauthausen hadde sammenheng med at det her fantes et stenbrudd som var nødvendig for Hitlers omfattende byggeplaner. Hit ble det fraktet personer av alle avskygninger man ønsket å bli kvitt, ikke bare jøder, hvor konseptet var ”utryddelse gjennom profittskapende arbeid”. Det var ikke meningen at noen skulle overleve.
Det var snakk om underjordiske fabrikker. Til tross for at Gusen er nesten ukjent, ble denne omtalt som Mauthausens ”skrekkelige tvilling”. Dette sier en del, i og med at Mauthausen ble karakterisert med Nivå 3, det verste som tenkes kan i konsentrasjonsleir-sammenheng.
Ekstra ”perverst” i sammenheng med Gusen må sies å være det faktum at i tillegg til en del nybygg på området, er store deler av bygningsmassen fra krigstiden restaurert og tatt i bruk av lokalbefolkningen. Det gjelder SS-kommandantboliger, fangebrakker etc. Besøkere uten tilknytning til området fra krigstid ser bare idylliske boligområder, men overlevende som senere besøker området, reagerer, naturligvis. Men innbyggerne gjør så godt de kan for å glemme fortiden, selv om alle som graver i haven for å bygge svømmebasseng etc, stadig støter på knokler fra krigstiden…
Hovedkilder: Elsbeth Wessel, “Jødene i Østerrike” og filmen “KZ” av Rex Bloomstein.
I min enfoldighet trodde jeg dagens skattepraksis var et resultat av ideer unnfanget av Gerhardsen & Co under gjenoppbyggingen etter 2. verdenskrig.
Der tok jeg nok feil.
”I mai 1919 finner det for første gang sted et kommunevalg i Wien basert på alminnelig stemmerett. Valget ga sosialdemokratene en betydelig seier….
Tyveårenes kommunalpolitikk stod og falt med det skattesystem som kommunen Wiens finansgeni, jøden Hugo Breitner innførte: et system av progressive skattetakster, beskatning av alle ’luksusartikler’, et begrep som ble meget vidt definert, det omfattet både biler, hester, hunder, huspersonal, luksuriøse matvarer etc. Det var et system som rammet de velstående, kapitalistklassen.
Hensikten var å hjelpe arbeiderklassen til bedre levevilkår, men idet man også skattla kino-, teater- og varietebilletter, rammet man også arbeiderklassens kultur. Hugo Breitner ble med dette system, med sin såkalte ’skattebolsjevisme’, en av de mest omstridte politiske figurer i tyveårene og et yndet mål for den antisemittiske propaganda. Han fremstod både som gud og djevel, men selv de som betraktet ham som sistnevnte, benektet aldri hans genialitet.
Resultatet ble verdensberømt: das rote Wien, et paradeeksempel på hva en sosialdemokratisk byforvaltning er i stand til å skape, et eventyr i austromarxismens navn. Byen utviklet i løpet av tyveårene en sosial infrastruktur som ble et forbilde verden over.”
Så viser det seg at vår gamle arbeider-kjempe Haakon Lie også var en tur i Wien:
”I 1933 reiste Haakon Lie på studietur til det røde Wien som på sett og vis var et sosialistisk mekka. I årene etter første verdenskrig hadde den sosialistisk styrte byen gjennomført en radikal sosialpolitikk og en imponerende kommunal boligbygging som skaffet titusenvis av vanlige arbeidere en rimelig og god bolig. Wien var et sosialdemokratisk utstillingsvindu.” http://www.arbark.no/Utstilling/Haakon_Lie/Haakon_Lie02.htm
Generelt vil jeg si at Wien og Østerrike er vesentlig mer interessant historisk sett enn jeg opprinnelig trodde. Kanskje spesielt rundt 2. verdenskrig. Men det tilhører andre blogg-poster.
Jeg kjefter jo fra tid til annen på NAV. Men de bedriver her og der viktig aktivitet. En av disse er såkalt ”Arbeid med bistand”. I stedet for å plage en stor mengde utslåtte mennesker som midlertidig eller permanent har store problemer med å fungere i arbeidslivet, syns jeg NAV skulle konsentrere seg mer om å hjelpe det store antall utviklingshemmede og handikappede som faktisk ØNSKER seg en jobb mer enn alt annet!
(Dette vet jeg faktisk en del om. I en alder av ca 50 fikk jeg anledning til å ta ny utdannelse som Vernepleier. For de som ikke har hørt om denne yrkesgruppe, kan jeg kort opplyse at Vernepleiere i utgangspunkt er utdannet til å arbeide med psykisk utviklingshemmede og ellers de vanskeligste av de vanskelige tilfeller innenfor adhd, autisme, selvskading, voldsutøvelse etc. Utdannelsen er svært ”helhetlig” orientert og ”alle” ønsker seg Vernepleiere på arbeidsplassen – for eksempel rektorene i norsk skole.)
”Arbeid med bistand” burde etter min oppfatning i første rekke henvende seg til nevnte grupper. Men å skaffe disse arbeid er vanskelig fordi det ofte må dreie seg om enklere arbeidsoppgaver (som etter hvert er mangelvare) eller mye tilpasning av arbeidsplassen.
Hvor finnes bedriftene som er villig til å legge ned den nødvendige innsats for å skape flere slike arbeidsplasser? Og hvor finnes personellet som evner å finne ”rett sted for rett person”?
Det er snakk om å utnytte våre ressurser! OG aksept for denne type positive holdninger i forhold til personer med ekstra spesielle behov, vil kunne ha positive ringvirkninger til ”vanlige” personer med problemer. Med andre ord; Slutt på tendensiøse oppslag om trygdemottakere i VG!
På dette området er mulighetene for NAV til å gjøre en svært positiv innsats stor. Men det er ikke enkelt!
Følgende historie viser imidlertid at det lar seg gjøre;
Tom er en 38 år gammel psykisk utviklingshemmet mann. Hans første arbeidserfaring var på et kontor som ”ryddeansvarlig”. Han ble sagt opp etter tre måneder fordi damene på kontoret opplevde ham som påtrengende, han plystret etter dem, kløp noen i rumpa og så videre. De reagerte på språkbruken hans som de betegnet som vulgær og full av banneord. I tillegg syntes de at han var skitten og dårlig kledd.
Tilretteleggeren hadde ansvar for å finne en ny jobb til Tom. Familien og boligpersonalet kunne fortelle at Tom hadde hatt hygienetrening i mange år, og at flere hadde prøvd å påvirke hans språkbruk. Atferden forbedret seg en kort periode etter tiltak, men endringen var aldri vedvarende.
Tilretteleggeren valgte å finne et miljø som ville akseptere Tom som han var, heller enn å iverksette nye treningstiltak.
Tom fikk ny jobb på et mekanisk verksted. Han hadde ansvar for demontering av motordeler. Alle som gjorde jobben var skitne og oljete, både på arbeidstøy og hender. Banning på jobben var normen, og mye av fleiping og samtaler dreide seg om forhold til kvinner.
Arbeidskollegaene mente Tom passet godt inn i miljøet og hadde ingen klager på hans oppførsel!
(Hernes, Stiles, Bollingmo (1996): Veien til en vanlig jobb. Nytt perspektiv på attføring.)
Vår kjære Kåre W, tidligere topp-politiker i Høyre du vet, uttalte for en tid tilbake at han mente Norge ikke har råd til den lave pensjonsalder, og at alle burde jobbe til de var 70-75 år gamle. Tror du fortsatt henger litt igjen i 70-tallet her, Kåre! Jeg forstår ikke helt hvordan forslaget skal gjøre det enklere å få mange av de unge trygdemottakere ut i arbeid…
I mange tilfeller er det vel også slik at det ikke finnes ledige jobber. Eller at ledige jobber krever kompetanse som søkerne ikke har.
ARBEIDSLØSE MISTET DAGPENGENE. Det er snakk om 3.700 personer som ikke dukker opp på møter, arbeidsmarkedstiltak eller avslår jobbforslag. Legitime krav fra Nav, kanskje, men spørsmålet er om vi kanskje burde kassere et system som innebærer så mye makt til et saksbehandlerapparat. http://www.aftenposten.no/okonomi/article3796960.ece
SLØVE LEDIGE MISTET TRYGDEN. Samme sak som ovenfor, men ettersom VG har som oppgave å hetse allerede utslåtte og syke mennesker mest mulig, fikk vi her en mer tendensiøs og tabloid overskrift. Her fremgår det også at det er NAV-direktør Hilde Olsen som leder jakten på personer som “ikke vil jobbe”. Jeg har fulgt nøye med på deg, Hilde, og når vi kommer så langt at NAV skal nedlegges, og det da blir nødvendig med en overgangsperiode i form av tiltak for de mange ny-ledige NAV-ansatte, må du påregne å pendle til en hybel i din nye jobb der du skal pakke reklamebrosjyrer i pappesker 8 timer om dagen. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10036094
FLERE KOMMER SEG IKKE I JOBB. Saklig og informativ artikkel. Men det fremgår at:
“Ledigheten har økt mest for yrkesgrupper med tilknytning til offentlig sektor, og veksten har vært sterkest blant akademikere, helse- og omsorgsarbeidere samt innen undervisning og barne- og ungdomsarbeid.” HALLO I LUKEN!? NÅR var det behovet for helsepersonell, undervisning og barne/ungdomsarbeid ble dekket? NU er det på tide å våkne, folkens! http://www.dn.no/privatokonomi/article1968929.ece
GJØR ØKSEHUGG BLANT NORSKE ANSATTE. Det dreier seg om at “SAS overlater driften av sine callsentre – det vil si salg, kundeveiledning og eurobonus-informasjon – til det amerikanske konsernet Sykes” !! http://e24.no/boers-og-finans/article3795445.ece
Denne svært pikante historie fra 2007 kom nok en gang til overflaten da den samme frisør-damen plutselig dukket opp på Kongsvinger i sin Lamborghini for å kjøpe stedets praktvilla som har ligget ute for salg i lang tid.
En annen overskrift fra en tid tilbake var: KJØPTE GIGANTVILLA FRA FENSELET.
Dette med fengselsfugler som kan kjøpe gigantvillaer, er jo verd en egen post med mange refleksjoner. Men, uansett, denne handel gikk i vasken i siste øyeblikk, og derfor var prakthuset fortsatt til salgs – til spottpris.
Nå er det jo et faktum at de virkelig rike på ingen måte er interessert i å bosette seg i de dype skogstrakter.
Det er derfor åpenbart at Illuminati på et eller annet vis spøker i bakgrunnen her! (He,he.) Sannsynligvis skal villaen leies ut til Frimurerlosjen i Kongsvinger, slik at denne kan invitere sine blodsbrødre fra inn- og utland til ofringer og annen mørk aktivitet i fredelige og fasjonable omgivelser! Vår hjemlige Bohemian Grove, så og si.
Ny eiers utsagn om at villaen skal ferdigstilles og være klar til bruk ved juletider, går trolig ut på legging av de losje-nødvendige “sjakkbrett-gulv” i svart og hvitt!
Jeg mener, EN ting er angrep på denne svartmuska fyren JAY-Z, men å blande inn min kjære Christina Aquilera og Shakira i detta??
Finnes ingen grenser lenger? Hvor skal dette ende?
FORELDRE og BESTEFORELDRE , VET dere hva de uskyldige små englebarna sitter å ser på ?
Legg spesielt merke til hva som skjer på slutten (etter ca 3min20sek).
Lekkert?
Verdens viderverdigheter og fra enkelte hold antatte snarlige undergang, gir rom for mange som i sakens anledning vil gi oss gode råd.
En svært praktisk anlagt representant for disse rådgivere er Michael Ruppert. Han har laget en film ”Collapse” som dessverre ikke er lagt ut på nettet i sin helhet. Basert på mange intervjuer og diverse foredrag, vet jeg likevel omtrent hva det hele går ut på.
La det være sagt med en gang, jeg tror han har mye nyttig å tilføre. Men jeg liker ikke helt hans noe kompromissløse holdning til mennesker som ”ikke forstår hva som foregår”.
Hans favoritt er sammenligningen med forliset av Titanic og avsløringen av at det finnes 3 forskjellige mennesketyper;
Rammen var gitt – det fantes ikke livbåter til alle. Noen ildsjeler tok straks initiativ til løsning av problemet.
Første gruppe var de som forstod at faren var reell, men øyeblikkelig gikk inn i passiv koma.
Så kom den store hop som ”visste” at Titanic var usynkbar. De blåste en lang marsj i alt oppstyret, kalte de selvutnevnte problemløsere idioter og gikk ubekymret til baren for å bestille flere drinker.
Til slutt kom den lille gruppe som forstod realiteten og sa: ”Vis oss hvordan vi kan bygge livbåter”.
Ruppert konsentrerer seg utelukkende om sistnevnte gruppe og gir blaffen i de to første. Men det er hans valg.
Jeg har likevel sans for hans praktiske forslag til løsninger. I en eventuell kollaps i det eksisterende økonomiske system, mener han det er viktig at alle forholder seg til sitt kjente nærmiljø og fortest mulig etablerer en overlevelsesstrategi basert på nærmiljøets ressurser. Det finnes derfor ikke noen ”standardløsning” i og med at de lokale ressurser kan ha store variasjoner fra sted til sted.
Spesielt viktig blir at man fristiller seg fra det etablerte økonomisystem og danner sin egen økonomi basert på en ny lokal valuta som letter byttesystemet som i realiteten vil oppstå. Viktigst blir fokus på aktiviteter av overlevelsesnatur. Dvs matproduksjon, alternative energikilder og helsetjenester.
Vedlagt et lite utdrag av filmen som fokuserer på det viktige jordbruk;
Jeg har tidligere omtalt Naomi Klein og hennes bok “Sjokkdoktrinen”.
En annen Naomi skriver også bøker, men hun har etternavnet Wolf. Begge er av jødisk herkomst og jeg oppfatter dem som svært oppegående personer som vet hva de skriver om.
Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Naomi_Wolf
I sin bok “The End of America” , tar Wolf for seg de umiskjennelige 10 steg som viser utviklingen mot et diktatur. Hun mener USA allerede har gjort farlig mange av disse steg.
I vedlagte foredrag forteller hun litt om dette.
Hun kommer også inn på mine tidligere omtalte “terrorlister” og annet som følger i kjølvannet av slikt. Hennes forslag til løsning er den samme som jeg går inn for;
Hvis mange nok vender ryggen til det som foregår, kan vi lettere etablere mer positive alternativer.
Som tidligere nevnt tror jeg 2010 og 2011 vil bli ”de store avsløringers år”. Dette har sammenheng med at svært mange etter hvert er lei av elitens løgner og økonomiske forbrytelser.
Internett og nettsteder av typen WikiLeaks har gjort det mye enklere for de såkalte ”Whistleblowers” å nå frem med sine avsløringer.
WikiLeaks har vist seg å være vesentlig mer effektive i sammenhengen enn jeg trodde. Siste skudd på stammen er publiseringen av en stor mengde hemmelige militære rapporter om krigen i Afghanistan.
Det militære etablissement er naturligvis forskrekket over dette og heksejakten på synderen er godt i gang. Våre hjemlige representanter er jo mer katolsk enn paven selv, og gir uttrykk for at lekkasjene kan gi store problemer for våre soldater i felten. Obama, på sin side, forsøker å avdramatisere det hele.
Vanlige samfunnsengasjerte mennesker er mer opptatt av det som faktisk blir avslørt; Utilbørlige krigshandlinger mot uskyldige sivile i kombinasjon med bekreftelse på at krigen dreier seg om helt andre saker enn ”demokrati”, ”kvinnenes rettigheter” og ”vår egen sikkerhet”.
Men noe er klart på gang. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg i dag onsdag 28. juli leste lederen i det svenske Aftonbladet. Den handler om Afghanistankrigen og en del av formuleringene var inntil nylig forbeholdt ”konspirasjonsteoretikere” og ”venstrevridde bloggere” !
Eksempler; ”Det er rent ut sagt nonsens”, ”Det er og forblir en krig sprunget ut av Bush sin ide om å bombe bort terrorismen.”, ”Sverige skal ikke forlate Afghanistan, men svenske soldater skal gjøre det, NÅ!”
Les selv! http://www.aftonbladet.se/ledare/article7534960.ab
Video leder WikiLeaks holder tale i Oslo Freedom Forum
Jeg er en mann godt passert 50 år med hovedinteressene samfunn, historie, politikk og musikk. I bloggen kommer jeg til å skrive om det meste som opptar meg til enhver tid. Håper du finner noe interessant!
